Seg tiremt deg-i tebda tudert, imdanen ţaârađen amek ara sudsen iman nsen. Akken yebγu yili lawan, ţgen-d ig wulmen iw akken tudert ur deţas tecba tin iγersiwen. Imi nwalat d akken aγersiw, ur yessin kra ala ayen inefâen tiremt i tudert-is; ma yelluż iwwi yas-d ad y ečč, ur yesâ-afran ur isâa aγunfu. Imdanen ţmagaren tudert, ţgen-d i tudert ayen i wulmen iw akken aţ siγwzef tudert.
“L’anarchie” neγ taduyt i tezmer ad ger twernaŧ, ţin ur neţâawan imdanen iw akken ad idiren di liser. Ur yeţili udabu, ur ţilin işuđaf, ur yeţili wa i wa. Am akken qqaren:
“Win yeččan yečča, wur nečči tarbut tekkes”.
Degw ayen iγ yewwin ad nesekfel sγur w-amyaru “Montesquieu”. Yemlayaγ-d agdud ayi yeddren di tama n “l’orient”, deg tallit deg-i ţidiren yemdanen am iγersiwen; tameddurt y-yifran neγ n lγiran. Tameddurt n win yeččan ur t id cqan wid yellużen; tameddurt n tuzert; win zuren, win iğehden, ijur γef win yellan d ađaâfan, γef win yellan ur nesâi tazmert, γef win yellan ur yesâi tazdewt.
Maca am akken qqaren: “Tudert ur tebn-ara kan ala γef ayen ur nelhi. Am akken id llan “Les Troglodytes” yeţmeyizen ala iy iman nsen, ig sawđen ahat qrib ad msengaren, akken id lul tmetti n “Les Troglodytes” nnađen; wid yeţnadin tudert l-lehna d liser, wid yeţembudun w ay garasen ala tid usaâef d uâawen.
Wid ur n zemer ad walin lbaŧel d del w as susmen. Bdan-ţ s twaculin tibestataħ, şđefren-ţ s leqdic d nniya. Tuħerci ur tekcim garasen, ţrebin-d tarwa anda ur telli tuksa l-leqder, anda tzad leħmala ger wa d wa, anda yal yiwen degsen yeţmeyiz ar w ayen si zemren ad stenfâen wid d wi yeţidir : degw aħric-a wis qrađ, wumi g semma umeskar: “De la démocratie à la monarchie”.
III “De la démocratie à la monarchie” (seg tugdut ar tgelda).
Imi g renu yeţimγur w agdud ayi n « Les Troglodytes », yusad lawan anda sen d yewwi ad meyzen iw akken ad fernen win ara yilin fellasen d aselway neγ d imđeber. « Iwwi-d ; iy nnan ; anefren agellid w ay garaneγ, a wi yufan ad yili d win yellan d bab n şwab, d bab n tideţ, d bab n ser d liser ».
Mi degwra tefrant, tajmaât terra ddahn-is ar yiwen w amγar deg-i yesgwet şwab d rżana, win yellan yeţqadar u ţqadarent.
Deg lawan deg-i s ceyâen, wid ara yesutren deg-s ad yeqwel d agellid n tmurt. Amγar imi-ig sla iw ayen din din yeγl-id leħzen fellas, yejbad iman-is s axxam-is, yerraţ ala iw snuzgem.
Γas deg lawan deg-i llan nejmaâen neţţa ur yelli din, maca mi d usan wid is d isutren, mi g meyez amek, ma yezmer aten yer s yir udem, ma yugi ad yeqbel taâkwemt si ţ-id kwelfit tejmaât y- yemγaren, yerra yasen yenna :
« Amek zemreγ ad gamiγ ayen iy-id sutrem γef udem r-Ŗebbi? Amek tâudem ur yelli win nađen ur nuklal aya? Win ur nelli garawen d uħdiq, d bab n sser d liser. Tgam iyi azal nnig ahat n w ayen yellan, asuter nwen ur zmireγ at agwiγ, iwwid aţ ħşum d akken aya d ayen iy iđuren s tugeţ, ħeđreγ mi d lulem, teddrem akw d ilelliyen, yewđ-ed lawan ff ur nebni, anda teţnadim ad gwrim seddaw n win ara yeţđebiren fellawen. ».
Mi d ifuk imeslayen ayi, γef wudem w-wemγar imeŧŧawen ţezririgen d icrecyar, yebda alumu degw ass ţ-ţallit it yeğğan ar tewser almi d yusa w ayen :
« Ayγer iy ddreγ anecta iw akken ad żreγ aya ? »
Syin s reffu d lefqaât iluâaten-id yenna yasen:
« Aqlakwen tγelbikwen tażayt n liser d sser yellan garawen, im-ur tesâim win ikwen iselħayen, tħulfam iwwi yawen-d sser d liser s zyada, iw akken aţ sifesem iman nwen segw anecta si tiremt-a tnudam imđeber: lamer mačči s sser d liser nni nwen ikwen iŧfen ar tura yili i teγlim degw fernas yellan yakan d wid ikwen izwaren. Taâkwemt żayet γef tuyat nwen, tebγam ad gwrim seddaw n win ara ţirefden degw amkan nwen, ara kwen iselħayen, ara kwen iţwelihen, ara kwen iseqdacen. Iwwi yawen-d agellid, iwwi yawend işuđaf, iwwi yawend rrebg s ara tcuddem allaγ d umeyez, tezgam teţmeyizem, teţemâawanem, iw akken ad sastim ayen yewulmen tameddurt timettit, ur yelli wmeqwran d ubesţuħ, awfayan d udaâfan, ungif d wuħric. Aya tesutrem, d ayen ara kwen-i şiwđem ar sâaya ifi tnudam, ar w ayen tram uγur tesawđem as tmeyzem si tazwara ; tameddurt seddaw n tecđaŧ w-wiyađ, seddaw l-laânaya w-wiyađ, tameddurt uγunzu, tameddurt usedres, tin ara d yawi w anecta. Ţa ifi teţnadim, ţa ara ţafem »
Yesusem, γas akken iżri-s ur yeħbis, imeŧŧawen zgan ţţazalen γef allen-is. Yenna : « D acu tebγam ad xedmeγ, amek tebγam ad ħekmeγ γef yiwen degwen ? As sustr-eγ ad ixdem akken iy bγiγ. Tenwam ad ixdem lħağa lâali mara s ţesutreγ ? i neţţa yellan ixeddem ħaca tid yelhan. I neţţa id yekren ala deg tid yelhan . Ay ayetma ! nek aqlin qrib ad yaweđ waâlam-iw, idamen-iw gersen deg żuran-iw, u qrib ad mlileγ d lejdud nwen iy izwaren. Ayγer tebγam aten sqerħeγ? I mara yelzem felli asen niniγ aqlakwen seddaw udabu n wiyađ. Sufella n tuyat nwen d azaglu n wa yebγu yili, ur degwrim seddaw n liser ţ-ţuşra deg-i dekrem”.
Hatan amek amyaru iγ d yeldi tiwwura deg-id yewwi ad yili liser ţ-ţusra (la vertue). Ma yella yiwen ur izemer ara ad yeŧef deg iman-is, iwwi yas-d amenhar; mara s yini şub ad işub, mara s yini ali ad yali, mara s yini qim ad yeqqim mara s yini bed ad ibed. Deg tudert llant snat n tγawsiwin, ma nezmer as ten semi akka, yella laâqel d w ayen yefγen laâqel. Bab l-laâqel d win yeţmeyizen i yal kra, ayla-s ur s iţseriħ ara, ayla w-wiyađ ur t iţqarab ara. Ma d wur nesâi laâqel, aylas ur yesaweđ at yeħrez, ar d iţmiżid ar w ayla w-wiyađ. Tikli-s d amzileg, tuččit-is d asrufen, ameslay-is d asluğem.
Iznan 11 ar 14 degsen ţamâayt w-wagdud d yeslul degw allaγ-is « Montesquieu », isemma yasen « Les Trodlodytes ».
D yiwet n temâayt id iga mgal ayen yura « Machiavel », anda wayi yeskanay-ed udem n tsertit id yeţilin liwa s tħerci ţ-ţeħraymit. Anda ur tezmir ara ad ili tudert timettit deg-ur telli tuşra.
Nwala d akken anda ur yelli leqder d uqader d ayen d igelun s twernaŧ “l’anarchie”. “L’anarchie” ţin deg-ur yelli ula d kra, win izemren i kra ixedmit, wi rekwben ur d iħar degw win itedun ff uđar, win yeŗwan ur yenħerwa degw win yellużen, win yelsan ur t id yecliâ win ur nelsi. Aneggaru ur yezmir ad isguyez ma yella umyizwer; yaâfes amγar, yaâfes ilemżi yaâfes aqcic neγ taqcict, awi yufan kan ad yaweđ.
Ma y ger tamawt w amdan s ucucref ar w aħric ayi w umi g semma umeskar “De la democratie à la monarchie”; d acut i nzemret an walit ? Tugdut ţin anda ţekkan di rray ţ-ţektiwin d iberdan iselħayen sumata yemdanen yeţidiren deg iwet n tmetti. “La monarchie”, ţaluft n şletna, neγ leħkwem igan adabu ala ger ifassen-is. Timsal ayi, s kra ar kra ţasentaγ-d amzun d ayen iγ yellan d amaynut, d ajdid, la dγa tugdut. Tudert timettit ţin ur d nelli ala segw ass-a di tmura nneγ. Ŗŗay yeţuγal ar bab n ŗay, anda tiktiwin ţemşendaħent.
Tuddar l-leqbayel ur nelli ţid yeţwaâezlen γef tudert timettit, am akken i yellan tid ur neţwaâzel γef tudert yellan tleħu s w udem n tugdut. Tajmaât, tesemyagar imdanen deg-s ţilint tlufa yaânan wid yeţidiren deg-s, deg-s yal wa yeţak-ed tikti-s, ŗŗay yeţuγal ar şwab. Şwab d ayen id abrid id iţefγen segw ayen id yewwin .
Seg tallit ur nelli ţid n lawanat ayi kan , tamsirt n tugdut ţin yellan di tillawt deg tmeddurt n yeqbayliyen. Ur yelli ugellid neγ tgelda ig zemren aţ rekez adabu ines, γef imezdaγen nneγ.
Ayen neţnadi deg temsirin ar wiyađ nella nedrit, d acu kan si tiremt ar tayeđ, ar kra as tiniđ bedlent tregwa; mi bedlent tregwa ayen d isemirin sser d liser, rżan–as tiregwa, bedeln-as abrid iw akken ad negwrit degw ayen ur nesufuγ: L’anarchie (tawernaŧ), yir timsal d yir ansayen.
Diffusé sur les ondes de la radio algerienne "Chaine2" le 16.11.2006.
(Emission: Asekkil-Tiram-Tasekla)
Tamazight ;
langue d’un grand peuple fragmenté par ci et par là ; ne cesse de se
débattre pour retrouver sa vitalité.
Aimer
sa langue ne signifie en aucun cas le rejet de ce qui est ă autrui. Mais les
enfants de la terre ont besoin de se regarder sans se courber les uns envers
les autres ou se terrer par complexe d’infériorité. Il ne peut exister de paix
effective sur cette terre si des hommes et des femmes, pour des motifs occultes
continuent ă semer la peur, la haine et des idées mensongères ă travers les
peuples.
Aucun commentaire:
Enregistrer un commentaire